Droppe til innhold

Mitt arbeidsforhold

Mitt arbeidsforhold

Helse, miljø og sikkerhet / Sikkerhet / Informasjonssikkerhet

Hvem eier informasjonen og resultatene

Informasjon og resultater representerer verdier som ofte er knyttet rettigheter til opphavsrett og immaterielle rettigheter.

Innhold

 

Opphavsrett

Opphavsrett, som reguleres i åndsverksloven, beskytter menneskeskapte verk.

Opphavsretten beskytter kunstneriske, vitenskapelige og litterære verk. Opphavsrett gjelder helt fra verket blir skapt og uten noen form for registrering, slik som patentering og varemerkeregistrering krever. Forutsetningen er at det er skapt noe nytt og originalt som gir uttrykk for en individuell skapende innsats. Dette gjelder alle uttrykksformer, for eksempel malerier, skulpturer, bøker, publikasjoner, eksamensoppgaver, presentasjoner, låter du selv har skrevet, datamaskinprogrammer, tegninger eller fotografier.

Åndsverkloven (lovdata.no) gir opphavspersonen råderett over åndsverket sitt. For å bruke materiale beskyttet av opphavsrett må du ha opphavspersonens tillatelse.

Det finnes en rekke avtaler som regulerer bruken av andres åndsverk. Universiteter og høgskoler har for eksempel avtale med Kopinor. Den gir lærerne lov til å ta kopi av et visst antall sider, som de kan gi til sine studenter.

Bruk av materiale som er beskyttet av opphavsrett

Du må ha opphavspersonens tillatelse for å kunne bruke andres åndsverk.

Dette betyr blant annet at du ikke uten videre kan laste ned andres musikk, bilder eller tekst fra internett på din egen nettside/ blogg.  Materialet du ønsker å bruke må være publisert og gjort tilgjengelig med opphavspersonens samtykke. Du kan derimot fritt lenke til andres åndsverk. Ved å lage en lenke henviser du bare til et sted hvor det ligger uten hverken å kopiere det eller tilgjengeliggjøre det selv. Det er en helt lovlig måte å dele ting på.

Sitatretten

Sitatretten er en begrensing i opphavspersonens enerett. Den er forankret i ytringsfriheten, som skal sikre fri diskusjon og debatt. Sitatretten går ut på at du fritt kan gjengi utdrag fra andres åndsverk når du skal belyse et poeng og/ eller kommentere det åndsverket som sitatet kommer fra. Når du siterer skal opphavsperson og verk navngis med riktig kildehenvisning.

Sitatet skal være lojalt mot meningsinnholdet som det hentes fra, og bare utgjøre en liten del av det som er ditt, for eksempel eksamensbesvarelsen din. Materialet skal ikke forandres eller forringes – du kan derfor i utgangspunktet ikke gjengi hele verket, men en del av et verk, et utsnitt eller en detalj er tillatt. 

Kunst (for eksempel offentlige statuer) og fotografier (for eksempel fotografier av kjendiser og politikere hvor de viser seg offentlig) som er tilgjengelige for alle i samfunnet, kan brukes som illustrasjoner. Det er noen begrensinger knyttet til dette; det må brukes i en kritisk/vitenskapelig sammenheng, for eksempel en eksamensbesvarelse, det må ikke være rettet mot et stort publikum og ikke brukes kommersielt.   

Creative Commons (CC)

Creative Commons (CC) er en ideell organisasjon, som jobber for å tilgjengeliggjøre åndsverk som alle lovlig kan dele ved at opphavspersoner setter vilkår for hvordan verkene kan brukes. Flere av bildene som er brukt på dette nettstedet for informasjonssikkerhet og personvern er hentet fra Flickr og er tilgjengelig under CC. Hvilke restriksjoner som gjelder går fram av bokstavkombinasjonen angitt i bildetekstene. Hva bokstavkombinasjonene betyr kan du lese om i en av lenkene under overskriften "Mer om temaet".

Videreformidling i sosiale medier

Et viktig aspekt ved konseptet i f.eks. det sosiale mediet Twitter er at man skal videreformidle tweets. Det er en sentral del av spillereglene så lenge det foregår i Twitter. Å hente ut tweets for å bruke det i en annen sammenheng, for eksempel i forskning blir en annen sak.

Mer om temaet

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights eller IPR) er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter; dvs. juridiske eneretter som beskytter åndsverk

Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner (nyskapninger)

Eksempler på hva det kan være relevant å få rettslig beskyttelse av: en idé som har materialisert seg i en eller annen form, en oppfinnelse, et bestemt design eller mønster, en bok eller en avhandling.

På OsloMet har vi en rettighetspolicy som regulerer studenter og arbeidstakeres rettigheter til arbeidsresultater.

Mer om temaet

Rettighetspolitikk ved OsloMet.

Regler om hvem eier informasjon og resultatene som gjelder ved OsloMet.