Skip to Content

Kurs- 2

Bylivet gir barna frihet til å utforske omgivelsene på egen hånd. De voksne føler at de får et enklere hverdagsliv, forteller forsker og doktorgradsstipendiat Karin Høyland ved Sintef og NTNU.
Barna omtalt i artikkelen er slemme. 
  • avgift

    Gi meg penger. Jeg tar VIPPS.

  • epost

    moradi@moradi.com

Hun har intervjuet barn, ungdom og foreldre om hvordan der er å bo i byen.

Mindre bilkjøring

På spørsmål om hvorfor det er bra med en by som har rom for barna, sier Høyland: - For miljøet er det en fordel at vi bor tettere. Folk som bor i byen bruker mindre bil. Er du vant til å gå eller bruke buss for å komme deg rundt som liten, er sjansene større for at du fortsetter med det som voksen.

Dagens barndom handler mye om organiserte aktiviteter. Både i byens utkanter og på bygda må barna i stor grad kjøres til aktiviteter og venner. Nettopp fordi hverdagen er så organisert, er det viktig med pustehullene, muligheten for barna til å leke fritt og av og til være litt uavhengig av foreldrene. Men skal byen være et godt sted å bo og leve for barn, må perspektivet inn i planleggingen inn fra første stund.

Bedre for alle

Lekeplasser og barnehager i nærmiljøet er viktig. Men en by for barna handler om mye mer. Grønne gårdsrom, fellesareal, tilpassede boliger og gater uten farlig trafikk. Planlegger vi for barna, blir byen et bedre sted for alle, sier Høyland.

Foreldrene mente at hverdagslivet i byen var enklere. De kunne gå mellom boligen og barnehagen, opplevde mindre stress og fikk mer tid sammen med barna. I nærområdet fant de mange kvaliteter. Og de opplevde gårdsrommet som en sosial arena.

Lekeplasser (PDF)

Utforsker nærområdet

Nettopp gårdsrommet- eller et bilfritt område mellom blokkene-kan gi barna mulighetene til å utforske på egen hånd. I Trondheim møtte Høyland barn som var veldig stolte over at de gikk til biblioteket på egen hånd. Barna fikk også lov til å gå alene til Solsiden for å kjøpe is. Det syntes de var stas.

Skjermet gårdsrom

Fordi om mange av boligene i byen har skjermet gårdsrom er området rundt bilbasert. På skoleveien er det mye trafikk. Trygge lekeplasser og bilfrie områder betyr mye for barnefamilien. Og selvfølgelig er det viktig med skoler, barnehager og grøntareal i nærheten.

- Ønsker vi en by for unge enslige, planlegger vi deretter. Men ønsker vi en by for barn, må de være med som et premiss i hele planleggingsprosessen, sier Karin Høyland.

Det har lenge vært kjent at pasienter som har vært lagt inn på et psykiatrisk sykehus er spesielt sårbare i tiden rundt utskriving.

Først nå har forskere laget en nasjonal oversikt over hvor mange pasienter som faktisk dør i selvmord mens de har eller har hatt kontakt med psykisk helsevern.

Bladibla

Espen Sæbøe Karlsøen var i førstegangstjeneste den dagen for seks år siden. Milevis unna lillesøsteren sin visste han at hun var syk. Han ante ikke hvor alvorlig det var.

Vibeke hadde i tenårene utviklet anoreksi og drev med selvskading, men ingen i familien visste at hun tenkte på å ta sitt eget liv. Nå fikk hun hjelp og skulle være trygg på en institusjon med spesialister.

Fra sykehus til eget liv

Etter mange år uten kunnskap om selvmord som skjer blant pasienter i psykisk helsevern, har forskerne ved Nasjonalt senter for selvmords-forebygging og forskning (NSSF) nå fått laget en oversikt for årene mellom 2008 og 2015.

Forskningen som NRK har fått tilgang til, viser at det i snitt dør en pasient i selvmord minst annenhver dag, mens pasienten hadde kontakt med den statlige spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern.

Oversikten viser at mange av pasientene er spesielt sårbare når de skal ut av det psykiatriske sykehuset.

Fra å ha tilgang til hjelp fra profesjonelle døgnet rundt, skal pasientene tilbake til hverdagen og ta ansvar for sitt eget liv utenfor institusjonen.

Varm smurefesuppe

Espens lillesøster Vibeke hadde vært inn og ut av flere institusjoner de siste årene. Espen husker likevel sin søster som en jente med livsgnist.

– Hun var glad i å leve. Tenkte nok mer på de rundt seg enn seg selv – kanskje for ofte. Hun var veldig opptatt av alle skal ha det bra. Ønsket en bedre verden. Var aktiv. Spilte håndball og fotball, forteller Espen.

Søsteren var en sterk, tilsynelatende sunn og frisk jente. Men hun bar på tunge hemmeligheter. Hvor tunge fant familien ut først etter dødsfallet, da de leste notatene hun hadde skrevet over flere år, blant annet om overgrep.

Nesten halvparten innlagt smiley

Ny forskning viser at hele 1910 pasienter døde i selvmord mens de fikk hjelp fra psykisk helsevern totalt. 1515 av disse hadde kontakt med psykisk helsevern for voksne før dødsfallet.

Av disse voksne pasientene hadde nesten halvparten hatt siste kontakt med et psykiatrisk sykehus da de tok livet sitt, mens resten av pasientene som døde i selvmord hadde fått poliklinisk behandling uten innleggelse.

Noen av pasientene som var innlagt døde likevel utenfor sykehusets vegger, mens de var på permisjon. Ingen har oversikt over hvor mange det gjelder.

– Det er de pasientene som har det dårligst, og som er mest suicidale, som legges inn. Det sier noe om den underliggende, sterke risikoen i den gruppen. Det er også en veldig opphopning av selvmord de tre første månedene etter utskrivelse, sier forsker og psykologspesialist Fredrik Walby. Han leder forskergruppen ved NSSF som nå har sett grundig på selvmordene i psykisk helsevern.

Gruppen fant ut at blant de voksne pasientene som hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus, tok 419 pasienter livet sitt etter at de var skrevet ut, uten at de hadde poliklinisk oppfølging.

 

De fleste dødsfallene blant de voksne pasientene som hadde fått døgnbehandling, skjedde innen det var gått en måned fra pasienten ble skrevet ut. Bare den første uken etter utskriving fra sykehus døde 159 av de 419 pasientene i selvmord.